Hvilken alder har jeres killinger, når I sætter dem til salg?

Hvad mener du med det helt rigtige for dig? Er katten uden diskvalificerende fejl, sund og rask er den vel det rigtige - uanset farve og evt. køn. Kombinationen har du jo valgt - og ment kunne gavne dit opdræt og racen.

Nogen racer har ikke råd til den slags luksusproblemer …

Uanset hvor godt man vælger en kombination, er der en génpose der bliver rystet sammen. Man kan som opdrætter formode og udregne sandsynligheder alt det man vil, men naturen bestemmer alligevel i sidste ende.
Så… med den str. mit katteri har og skal blive ved med at have, tillader jeg mig nu alligevel at sælge samtlige killinger, hvis jeg ikke finder den rigtige. Sundhed kommer naturligvis i første række, dernest eksteriør, der går hånd i hånd med sind. Men det er en lang diskussion og i bund og grund et spørgsmål om hvordan man vælger at opdrætte. Vi har alle vores mening om hvordan tingene bør gøres :slight_smile:

Nu opdrætter jeg jo ikke for at sælge killinger men for selv at komme videre i mit opdræt - hvilket betyder at jeg aldrig laver en kombination hvor jeg ikke har en ide om at jeg selv skal beholde noget. Somalien er ikke en race der er hurtig i sin udvikling og jeg vil gerne have en mulighed for at vælge den rigtige for mig at beholde. Det betyder at selv om jeg godt sådan generelt kan sige at killinger i et kuld er til salg så kan køber ofte først vælge når jeg har valgt og det kan være alt fra tidligt ( i.e. 4-5 uger - men det er sjældent) og til sent ( 4-6 mdr) afhængig af kuldet og linierne. Jeg har ofte beholdt et helt kuld til de var 5 måneder før jeg følte mig sikker på at jeg var klar til at sælge ud af kuldet. Samtidig kan jeg kune sige, at jo større krav køber stille til deres killing - det være sig farve ( typisk hører jeg at folk vil have sådan en farve om Craic har), øjenfarve eller udstillingskvalitet - så må de også have tålmodighed til at vente da mange somalikillinger kan være langsomme med deres farveudvikling ( det gælder faktisk også mange abykillinger) og begge racer kan man først BEGYNDE at sige noget om øjenfarve når de er fra 4 mdr og ofte først langt senere. Så det afhænger meget af de krav køber stiller til killingen og så selvfølgelig til hvad jeg vil beholde. Alt dette hænger så også sammen med kuldstørrelse og kombination og som andre har nævnt - om killingen tydeligt viser sig at være en kælekat pga fejl der viser sig tydeligt fra den er lille.

Jeg har kuld der aldrig kommer på min hjemmeside - og andre der sættes til salg fra de er 4-5 uger gamle. Jeg tager slet ikke imod faste bestillinger før killinger er 5-6 uger gamle og har ikke problemer med at vente da mine killinger altid er mine og jeg er ærlig talt ikke ret god til at sælge dem :dokdok:
Vil alt for ofte helst beholde dem alle sammen :doh:

Til gengæld så synes jeg at de lidt ældre killinger jeg endelig tager mig sammen til at sælge falder utrolig godt til i deres nye hjem - pga den ekstra erfaring de får med hjemmefra.

Teresa

Jeg lader egentlig gerne folk “reservere” inden at killingerne er født. Jeg har jævnligt oplevet at folk vælger opdrætter mere end de vælger killinger - altså at de har valgt at de vil have en killing fra mig og så må vi jo se hvornår den bliver født.

Mit sidste kuld var reserveret mere end et halvt år inden det blev født, men alle parter er klar over at ordet reservere er i anførselstegn. Jeg forbeholder mig altid retten til at ændre mening indtil killingerne flytter hjemmefra, men ofte kan jeg da sige forholdsvist tidligt, at det “nok” bliver de og de killinger, der kommer til salg. Men intet er sikkert før end de er flyttet og de samme forbehold har køber naturligvis ret til at tage.

Hidtil har den praksis ikke givet nogen problemer, snarere tværtimod.

Hvis jeg sætter killinger til salg, gør jeg det først når jeg er ret sikker og ellers skriver jeg bare at x antal killinger vil være til salg, men hvilke vides endnu ikke.

Jeg er enig i, at mange mennesker vælger opdrætter - måske oplever du, Helle, og jeg det mere tydeligt fordi vi bor i et “udkants-område” hvilket betyder at dem der “bare” vil have en aby/somali ofte køber hos de opdrættere der er nærmest ( i.e. StorKøbenhavn/sjælland) mens dem der vil have noget helt specielt går efter opdrætteren uanset hvor vedkommende bor.
Når det gælder somali har jeg ofte folk der venter på killing før kuldet er født - det oplever jeg sjældent med aby - måske fordi jeg ikke profilerer mine abyer så godt som jeg gør med mine somalier - og måske fordi der er langt flere abyopdrættere end somaliopdrættere så det kan være mere svært at komme til i køen for kunderne…

Men det er altid dejligt, når folk har tålmodighed til at vente på noget specielt.

Teresa

[QUOTE=Teresa Guldager;573571]Jeg er enig i, at mange mennesker vælger opdrætter - måske oplever du, Helle, og jeg det mere tydeligt fordi vi bor i et “udkants-område” hvilket betyder at dem der “bare” vil have en aby/somali ofte køber hos de opdrættere der er nærmest ( i.e. StorKøbenhavn/sjælland) mens dem der vil have noget helt specielt går efter opdrætteren uanset hvor vedkommende bor.
[/QUOTE]

Jeg tror ikke “kun” det er opdrættere i udkantsområder, der oplever det. Jeg tror, at hvis “hr og fru Danmark” møder en killing af en hvilken som helst race hos deres familie/kollega/nabo og bliver forelsket i den, vil de ofte spørge, hvor de har fået den fra - og dermed har opdrætteren et potentielt mersalg. De købere vil have en kopi af den killing, de har set og ikke så meget en kopi af de katte opdrætteren tager med på udstilling :slight_smile:

Man behøver ikke ligefrem gentage parringen for at tilfredsstille de købere, men dog gerne bruge samme hunkat (især for sådan en som mig, der ikke selv har hankatten og dermed alligevel ikke kan vise ham frem) og så ellers sørge for at give dem samme prægning. Så er sandsynligheden for en kopi, der kan stille de nye købere tilfreds, ret stor :smiley:

Jeg har ingen eksakt alder jeg begynner å selge mine kattunger.Men ofte selger jeg dem ikke helt og holdent før dem er 10-12 uker,da jeg også venter såpass lenge før jeg sender inn registreringspapirer.
Men jeg reserverer sjeldent før dem er 6 uker gamle,om det ikke gjelder spesielle kattunger og spesielle potensielle kjøpere - og har da muligheten til å få lov å endre mening hvis et eller annet skjer med de andre ungene eller foreldrene til kullet. For jeg oppdretter også først og fremst for meg selv,for å ha noe å jobbe videre med. Samtidig ønsker jeg også at mine kombinasjoner kan gå videre til oppdrettere jeg mener kan “forvalte” mine kombinasjoner riktig,og har det kattehold jeg syns mine avlskatter fortjener.

Selv om man reserverer tidligere enn dyrelegesjekk,så flytter jo ingen kattunger ut av hus før dem har helsesjekken for aller siste gang gjort. Og skulle der dukke opp problemer da med det ene eller det andre, og mulige fremtidige utstillings/og eller avlskatter,ja så er dem fine kosekatter for en eller annen i stedet.

Jeg har på følelsen også at der er litt ulike meninger ute å går også ved ulike raser,og hva slags erfaringer de ulike oppdretterene har.
Der er ikke mange problemer på kat IV.Det er ikke mange man hører om som har feks navlebrok,men derimot haleknekk,sternum og sjeling,det forekommer oftere.Noen er født med “skavankene”,og noen dukker det ikke opp på før mot voksen alder. Da blir det opp til hver enkelt om dem syns linjene er viktige nok til å ta et kull,eller om dem kastrerer før katten er brukt avl.

Alderen hvor mine flytter ut avhenger av hver enkelt katt og også hvor dem skal reise.
Noen veldig veldig få flytter 12-13 uker,de fleste mellom 14-16 uker, og noen litt senere.
De aller fleste reiser jo i flerkatthjem,enten det er oppdrett eller kosekatthjem,og da er det viktig med en god bagasje både selvtillitt og godt immunsystem.
Jo lenger man har dem hjemme,og bedre er også immunsystemet.

Hastverk er lastverk er det ikke slik man sier det :slight_smile:

PS En kattunge i forrge kull har nå flyttet til Argentina. Han ble reservert når han var 3 uker,men så klart tok jeg ikke i mot noen betaling da. Etterhvert som ukene gikk ble kattungen syk og jeg var redd jeg kom hjem fra dyrlegen med en katt på 3 ben,dersom jeg i det hele tatt fikk han med meg hjem. Men alt fikk bra heldigvis.
Og ny eier av lillegutt fulgte nervøst med på hvordan det ville gå med han. Jeg sa om det verste skjer,så får du ta boren som er litt mindre typet i stedet dersom du gjerne vil ha fra den kombinasjonen.For begge har supert gemytt og bortsett fra øreplassering er begge to veldig fine gutter både i kropp og sinn.
Men skulle den andre gutten ble 3-beinet,da ville hun ha han likevel som maskot,for der var det kjærlighet ved første blikk.
Eieren har jeg kjent i 2 år i forkant,og jeg er jo veldig glad gutten ble frisk og er hennes tiltenkte nye avlskatt,men om han hadde flyttet ned som kosekatt på 3 ben,så vet jeg han ville fått et supert liv (og eier er dyrlege som ville hatt muligheter for å gi videre riktig hjelp og stimulering). Jeg er også blitt utrolig glad i eieren.
Så noen ganger er det ubetydelig når man reserverer,det kommer an på hvem man reserverer til :slight_smile:

Jeg har pt kun haft et kuld og ved dette kuld valgte jeg at at de kunne reserveres når de var 6-8uger. og først når køber har været og kigge på dem, så man kunne se kemien passe.

Jeg har dog den sidste tid tænkt meget på hvodan jeg skal gøre med fremtidige kuld, nettop fordi jeg nødig vil sælge en god beholdere.
Det lyder som en kanon god løsning at reserverer med forbehold, så den vil jeg tage til mig, hvordan skriver du det i kontrakten Lis ??

Kontrakten underskrives ikke når katten reserveres - den underskrives når katten afleveres. Men den udleveres længe før aflevering til gennemsyn.

Jeg forbeholder mig mundtligt ret til at ændre indtil killingerne er dyrlægechekket. Alle har indtil nu fået den “reserverede” killing

Det er rigtig interessant for mig at høre jeres begrundelser for jeres valgte måde at formidle killinger på og jeg synes I har nogle rigtig gode overvejelser.

Jeg vil godt bekræfte at jeg i hvert fald nærmere vælger opdrætter end killing. Jo selvfølgelig kan man forelske sig i en killing et tilfældigt sted fra, men føles kemien med opdrætter ikke god, så ville jeg være tøvende med at købe kat der.

Har man til gengæld mødt en opdrætter man svinger godt med, vil man jo bare gerne have en kat derfra og så betyder f.eks. farve eller hvad man nu havde forestillet sig man ville have, mindre. Sådan har jeg det i hvert fald. Selvfølgelig skal kemien også være der med katten, men jeg vælger faktisk også i højere grad ud fra opdrætter, da jeg på den måde bedre kan sikre at få en kat som har fået en opvækst som jeg kan stå inde for.